Elevtekstanalyse av Knut Anders Løken - tilbake til hovedsiden

Skrivesituasjonen

Det er naturlig å redegjøre kort om kjente forhold ved skrivesituasjonen allerede i innledningen av en elevtekstanalyse. Du kan også resonnere deg fram til visse forhold om elevens skrivesituasjon ved å analysere teksten, men dette stoffet hører mer hjemme i en oppsummering i etterkant av analysen.

Noen momenter:

  • Hvor er skrivesituasjonen - hjemme eller på skolen?
  • Hvilke hjelpemidler har eleven - ordbok, retteprogram, lærer, medelever, foreldre?
  • Inngår skrivingen i en prosess, er teksten et førsteutkast hvor elevene har fått tydelig beskjed om at tegnsetting ikke skal rettes?
  • Ble det gitt respons tidligere i prosessen, enten fra medelever eller lærer? Har eleven selv ytret noen egne mål med skriveoppgaven?
  • Har klassen hatt kreative forberedelsesfaser til teksten, "delt- og stjelt", vært på ekskursjon eller sett en film i forkant?
  • Inngår teksten i en kontekst som påvirker oppgaveforståelsen? ("En tur i skogen" vil naturlig dreie seg mot et faktisk nivå hvis klassen nettopp har vært på tur.)
  • Kjenner du elevens historikk som skribent, vet du noe om utfordringer og delmål som gjelder eleven spesielt? Vet du om eleven liker å lese? Det er generelt viktig for alle punkter i en elevtekstanalyse å vurdere læringsmålene for trinnet - klassen, eller enkelteleven! - før du avgjør hvilke momenter som er relevante.
Marker tydelig i din analyse hva du vet, og hva du antar. Det styrker analysen om du begrunner noen mistanker, men det er viktig at du tar nødvendige forbehold. Som kommende lærer er det også viktig at du ikke trekker enkle slutninger om trekk som skal vise til kjønn eller rase.

Mottakerbevissthet

Begrepene mottakerbevissthet og retorikk er i bunn og grunn sterkt overlappende, men vi bruker helst begrepet mottakerbevissthet om en modningsprosess som foregår hos de yngste skribentene. Det typiske eksempelet er mangel på informasjon, og en forventning om at lærer og medelever gjør de samme assosiasjonene som skribenten. Slike trekk finner du i barns ordgyteri når de nettopp har lært å snakke. De kommuniserer innad, med seg selv, fascinert av alle ordene som plutselig strømmer ut. Unge elever har heller ikke lest nok til å ha mønstertekster når de plutselig skal skrive en fortelling på skolen, og en sjanger som fortelling kan derfor bli en intern dagboktekst.

Se etter:

  • Interne opplysninger: Personer som ikke er presentert, informasjon som er underforstått. Private assosiasjoner. ("Hun lignet på søsteren til Kåre.") Husk begrepene: denotasjon (selve hesten), konnotasjoner (felles assosiasjoner i et kulturfelt, som "havretraktor".) og private assosiasjoner (som du ikke kan vente at andre forstår: Er "Bosse" alltid en hest?). Problemet med private assosiasjoner gjelder nesten alltid de yngste elevene. For eldre elever er problemet omvendt, når de stivner i et snevert ordforråd og sliter med å innse at selv en fagtekst kan benytte et vidt register av konnotasjoner.
  • Handlingsbrudd virker på samme måte - større ellipser (utelatelse) - men kan ofte skyldes en iver etter å komme til poenget.
  • Stilbrudd og uventete synsvinkelskifter - to eksempler på at teksten mangler EN bestemt forteller.
  • Andre kommunikative brudd er det ikke nødvendig å liste opp. Undersøk om teksten fungerer i bruk. Egner teksten seg som høytlesning, forklarer teksten seg selv, skifter den sjanger underveis, bryter med oppgavetittel? Hvis ikke, må du vurdere om feilen skyldes mangel på erfaring med sjanger og mønstertekster, eller om skribenten har et generelt problem med å se en tekst som et kommunikasjonsverktøy. Det mest naturlige er at du som lærer lager lytteprøver. Skriv om de eksemplene på utelatelse og brudd som oppstår i en tekstbunke, les høyt, og la elevene vurdere slike anonyme eksempler som kritiske mottakere. Generelt bør "lytteprøver" på egen tekst være et krav til alle elever, i alle aldre.

Mottakerbevissthet eller retorikk?

Begrepet "mottakerbevissthet" bør ikke brukes for vidt, i så fall rammer det også foreldre, politikere, fagfolk og lærere som ikke når fram med sitt budskap. Da er det mer naturlig å snakke om retorikk, og retoriske feil (som "argumentum ad hominem" - ta mannen i stedet for ballen).

I den tidlige skriveopplæringen er det ikke naturlig at du bruker begreper fra den klassiske retorikken når du underviser, men de viktigste begrepene kan være nyttige når du skriver en elevtekstanalyse. Noen begreper nevnes kort her - som en huskeliste - men du må gå til andre kilder for å sette deg inn i begrepene.

Ethos - logos - pathos
Reklametekster på TV er en av de sjangrene elevene møter oftest, og kan bli mønstertekster også for tidlige skriveoppgaver. Vaskesedler/anbefalinger/ anmeldelser av film er dessuten populære tekstoppgaver som kommer relativt tidlig, og som varer skoletiden ut. Da er det lett å spørre: Hva vil du oppnå med teksten? (Kjøpe DVD, se filmen) Og neste trinn: Hvorfor skal jeg kjøpe/se? Begrepene ethos, logos og pathos viser til tekststrategier knyttet til sender, tekst og mottaker. Ethos - kjøp fordi jeg likte den, logos - kjøp fordi filmen har et spennende innhold (informasjon om produktet), pathos - du vil bli rørt av å se filmen. Mottakerbevissthet handler jo ganske kynisk om å kommunisere etter en klar strategi, enten du vil oppnå ytre handlinger som kjøp, eller indre handlinger som ettertanke. Les mer om dette i kapittelet "Sjanger".
Finne - ordne - forme (FOF)
Begrepene inventio, disposito og elocutio tilsvarer omtrent: finne stoffet, disponere stoffet, og forme språket. Dette kan også være en nyttig synsvinkel til en elevtekst. Er det finningen som er utfordringen (trenger teksten flere momenter), ordningen (rekkefølge, prioritering) eller språket i seg selv? (Under kapittelet "Setninger" finner du også en beskrivelse retorikkens fire endringsregler på setningsnivå.)
De seks språkfunksjoner
I tillegg kan det lønne seg å ha kunnskap om de seks språkfunksjonene når du skal beskrive en tekst. Bare kort om dette her.

Ekspressiv funksjon - skribentens egne holdninger
Andre navn: emotiv funksjon, symptomfunksjon, uttrykksfunksjon
Referensiell funksjon - teksten har fokus på det den beskriver, som ligger utenfor teksten
Andre navn: informativ funksjon, referansefunksjon
Appellativ funksjon - fokus på mottakerens følelser
Andre navn: signalfunksjon, evokativ (vekkende) funksjon, imperativ funksjon, ordrefunksjon
Poetisk funksjon - fokus på teksten selv (ordvalg med vekt på rytme, rim eller klang.)
Andre navn: estetisk funksjon
Kontaktfunksjon - fokus på kontakt med mottaker (hilsing, tørrprat om uvesentligheter)
Ander navn: fatisk funksjon, sosial funksjon
Metaspråklig funksjon - fokus på overføring, bekreftelse på at teksten er forstått (Skjønner?)

De seks språkfunksjonene er beskrevet i Roman Jacobsons artikkel "Lingvistikk og poetikk" (1958). Merk at begrepene kan ha litt ulike navn i ulike lærebøker.

Trenger du en sanglek?