Elevtekstanalyse av Knut Anders Løken - tilbake til hovedsiden

Setninger

Kort om observasjoner på setningsnivå:
  • Hvordan deles teksten? Med linjer, med punktum og stor bokstav, med riktig forståelse av hva som kan være en setning? (Mer om tegnsetting i kap. "Ord".)
  • Har teksten bare SVO-setninger, eller er eleven ute av telegramfasen?
  • Helsetning eller setningsfragmenter?
  • Finnes eksempler på sammenbinding og ellipse? Hvilke typer setningsbindere?
  • Er det adverbialer i forfeltet (så, dessuten, derfor - eller enkle/avanserte tidsadverbialer?)
  • Brukes framflytting (Ofte tok vi turen til bestemor.)
  • Finnes eksempler på underordning, og av hvilken type? Er eleven på vei fra paratakse til hypotakse?
  • Hvilke typer leddsetninger finnes? (Det er et typisk tegn på skrivemodning at bruken av leddsetninger øker, og spesielt når elevene tar i bruk adverbiale leddsetninger som ikke bare angir tid.)
  • Brukes gjentakelser på setningsnivå? (anafor - lik begynnelse av påfølgende setninger, epifor - lik avslutning)
  • Eldre elever: Rytme (lengdeforskjeller), eller poetisk bruk av setningsfragmenter?

    (Begrepene blir forklart underveis i dokumentet - bare søk!)
Overordnet om setningen
Setningsforståelse er ikke et mål i seg selv. Med setninger og setningsfragmenter ordner vi først ordgrupper av mening. På neste nivå er målet variasjon, for å skape rytme og eleganse i teksten. Husk at setningen er en tekstordner som tar ulike hensyn - til opplesing, klargjøring eller leserens hukommelse. Strengt tatt kan jo en hel roman skrives som en enkelt setning.
I bakhodet bør du ha retorikkens fire endringsregler for en setning:
  1. Du kan tilføye noe, og utvide setningen. (adiectio)
  2. Du kan fjerne noe, og noe kan flyttes til en annen setning. (detractio)
  3. Du kan bytte ut og endre ord eller ordgrupper. (immutatio)
  4. Du kan bytte om rekkefølgen på de ulike leddene i setningen. (transmutatio)
Rent logisk sammenfatter disse reglene alle de endringene du kan gjøre med en gitt rekke. Elevene trenger altså en forståelse for hva som hører sammen, og hvilke muligheter språket gir når du vil erstatte eller flytte på deler av setningen. Med litt eldre elever (fra 6.trinn?) kan man godt lære elevene disse fire reglene. Så kan læreren med ett enkelt tall peke på generelle utfordringer i en tekst.

Noen begreper:

Ytring - det som står mellom to store skilletegn (punktum, utropstegn eller spørsmålstegn).
Setning - en språklig enhet som minst inneholder subjekt og finitt verbal.
(En helsetning kan stå alene mens en leddsetning er en del av en annen setning)
Merk at det finnes helsetninger hvor subjektet er underforstått. (Han gikk på tivoli, og (han) kjøpte billett i luken.) Her er det to helsetninger, og da kalles hele ytringen en periode - men begrepet periode er nok på vei ut av undervisningen, og blir lett blandet med "ytring".
    Vi har tre typer leddsetninger:
  1. Substantivistiske leddsetninger innledes med at, om, hva, hvem
  2. Ajektivistiske leddsetninger - som
  3. Adverbiale leddsetninger - siden, selv om, slik at, hvis, når, da, enn osv.
  4. Les mer nøyaktig om dette i grammatikkbøker.
Setningsfragment - ufullstendige setninger.
(NB: Det har kommet ny terminologi når det gjelder ulike varianter av ufullstendige setninger. Ordet setningsfragment dekker nå både setninger som mangler ett ledd (typisk avistittel: Regjeringen på plass), eller det vi tidligere kalte ekvivalenter, som utrop (Hei! Au! Fysj!) hvor "setningen" er underforstått. Pedagogisk henviste man gjerne til aviser, reklame og tegneserier for å vise til opphavet for slike konstruksjoner, og for å presisere at vi skriver annerledes på skolebenken. Denne presiseringen kan virke mot sin hensikt i dag.
Setningsbinding
Mens skribenten modnes, øker også bruken av setningsbindere. Setninger blir dermed stilt ved siden av hverandre, i motsetning eller alternativ til hverandre, i et tidsforhold eller som årsak til en annen setning.
Additivkobling - og, også, samt, dessuten, både ...og
Alternativkobling - eller, enten...eller, ellers, heller ikke
Adversativkobling - men, imidlertid, likevel, derimot, til gjengjeld, mens (ikke om tid!)
Temporalkobling - så, da, når, ennå, allerede, en gang, mens (om tid!)
Kausalkobling (logiske koblinger) - for, fordi, da, så, nemlig, derfor
Fremmed syntaks
NB: Merk at ordenes rekkefølge varierer ved innsettelse av "ikke" i helsetninger (Han spiste ikke maten sin.) til leddsetninger (Fordi han ikke spiste maten sin). Denne forskjellen blir sjelden feil i morsmålet, men kan dukke opp som feil i 2. språk. Det samme gjelder V2-regelen - les feltanalyse! - med eksempler som "I morgen vil jeg synge Yesterday", som i engelsk syntaks kan bli "I morgen jeg vil synge Yesterday".
Litt om kommentering
Det er vanskelig å bruke fagtermer når man kommenterer en tekst på setningsnivå. Elever - og lærere? - blir usikre når de må forholde seg til utsagn som dette: "En tung setning har ofte for lang avstand mellom viktige setningsledd som subjekt, verbal og objekt." Derfor har det vært vanlig å lete etter kommentarer som på en mer eller mindre presis måte beskriver klang og rytme (lengde). I dag ser vi at mange elever sliter med å sette punktum og stor bokstav, også etter avsluttet grunnskole. Noen kan skylde på grunnleggende skrivevansker, men det er til ettertanke at tegnsetting er lite vanlig i praktisk (les:muntlig og elektronisk) språkbruk. Middelet er lesing. Det er en stor omvei å kommentere manglende setningsforståelse, framfor å fokusere på nøyaktig lesing i klasserommet.
Fra linje til setning
I de første skriveøvelsene blir gjerne teksten skrevet linje for linje. En ny tanke gir gjerne en ny linje. Tenk deg at du skriver bildetekst til et fotoalbum - eller tegneserie. Ofte vil teksten bestå av en setning, andre ganger et ord (navn?), eller et helt avsnitt. Hvis eleven setter punktum etter hvert "bilde" så er poenget forstått. Tidligere var det vanlig å kreve fulle setninger av elevene, mens vi i dag heller oppfordrer til høyere mottakerbevissthet. En linje som lyder "Anton" vil i neste omgang bli referert (Han heter Anton) eller presentert (Det var Anton). Når linjene består av et helt avsnitt, kan man peke på at "setningen" viser ulike handlinger, bilder eller tanker som blander seg for leseren. På dette nivået vil gjerne lesebøkene demonstrere hvor det skal stå punktum og stor bokstav.
Hva er en tung setning?
Hvis to setninger er sideordnete, så kan setningen godt være lang uten at den blir tung. Sideordning kaller vi parataktisk stil, eller paratakse. Hvis setningen inneholder mange underordnete leddsetninger, så bruker vi begrepet hypotaktisk stil, eller hypotakse. Som en hovedregel kan vi si at hypotakse setter større krav til leserens hukommelse, og dermed er tyngre å lese.
En dag da skolen skinte og de som hadde fri badet, gikk jeg hjem fra skolen.
(Her ligger handlingen - et barn som går - langt bak i setningen, og selve handlingsbildet blir forstyrret av badebilder. )
Han som hadde gitt meg så mange slag og presset meg tom for tårer, ga meg en klem.
(Her skjer det samme, og dessuten er den som utfører handlingen - subjektet - dyttet langt unna verbalet "ga".)
Hvis vi ikke primært er ute etter poetisk virkning, men et klart og beskrivende språk, så viser eksemplene til to regler:
  1. Tungt språk betyr ofte stor avstand mellom viktige handlingsledd som S,V og O.
  2. Vær mistenksom hvis verbalet ligger langt til høyre i setningen. I muntlig språk har vi gjerne mer fokus på verbet, og setter verbalet i helsetningen tidligere i setningen.
(Merk at fokus på verbet, og jakten på et "bilde av handling" også hjelper mot substantivsyke: "Gjennom innsamling av penger fikk vi råd til å kjøpe..." blir da heller "Vi samlet inn penger og kjøpte...")
Det er ikke lett å snakke konkret med unge elever om tunge setninger, men som alltid ellers er det mulig å rette oppmerksomheten mot tekstens forteller. Et plutselig innslag av hypotakse er gjerne en "professorsetning" eller et utslag av "fagspråk, eller gammelmannsspråk" som ikke passer inn i sammenhengen. Et godt råd mot hypotakse kan også være å fokusere positivt på det leddet som bremser: "Så flott du beskriver sommerdagen, kan du ikke skrive litt mer om den?" Ved å fokusere på innskutte beskrivelser og refleksjoner kan disse meningsdelene få egne setninger.
Trenger du en sanglek?